Vonde hemmeligheter
På et barnemottak i et av landets største sykehus, kommer det inn en liten gutt på bare 4 år. Han har mange blåmerker, og er hoven i ansiktet. Han har smerter i armen som er blitt blå, rød og hoven.
Pappa har gode forklaringer på hva som har skjedd, og forteller ivrig hvor klønete gutten er. Gutten ser ned i gulvet mimikkløst og smertepreget. Det tomme blikket.
En av sykepleierne blir med gutten inn på røntgen, og pappa venter ute på gangen. «Vil du fortelle meg som har skjedd?», spør sykepleieren. Svaret kommer som et sjokk for sykepleieren. «Jeg var ikke snill gutt», sier gutten idet han bøyer seg bort. Gutten sier ikke mer.
Vold og overgrep skjer i 9 av 10 tilfeller av tillitspersoner barna har rundt seg. Det kan være mamma, pappa, besteforeldre, storesøsken, barnevakt, trenere, og andre omsorgspersoner.
Barn er ofte glad i overgriperen, og befinner seg i en ekstrem lojalitetskonflikt, uansett hva de blir utsatt for. En overgriper er sjeldent bare ond. Han kan også vise omsorg, gi lovord og vise kjærlighet. Men allikevel bryter han grenser og ødelegger selvbildet til barnet.
Kun 1 av 5 barn forteller om disse opplevelsene til noen. Og om de forteller det, så sier de det som oftest til et annet barn- eller til et søsken, og disse kan sjelden hjelpe barnet videre.
De fleste barn skjuler vonde opplevelser. Lenge….
De vet ikke at det de opplever er ulovlig eller feil.
De sier ikke noe fordi de blir truet med vonde konsekvenser hvis de forteller.
I et barns verden betyr det mye hva voksne mennesker de er glade i forteller dem. Ordene er virkelige, og de har ikke evnen til å sortere og resonnere som voksne har.
Så det er ikke rart barn ikke forteller noe videre når voksne kan si:
«Om du forteller noe kommer pappa i fengsel…»
«Om du sier noe kommer barnevernet og tar deg, så må du flytte fra bamse og mamma….»
«Sier du noe skal du aldri få godteri av meg mer»….
En tillitsperson skal gi kjærlighet, trygghet, tillit, og bygge et godt selvbilde hos barnet. Hvis en tillitsperson gir dette til barnet, men samtidig utsetter barnet for overgrep, så skaper denne kombinasjonen traumer, forvirring og utrygghet hos barnet. Forskning viser at jo nærmere relasjon en overgriper har til barnet, jo større blir konsekvensene av overgrepene.
Vår viktigste oppgave
Alle som jobber med barn har en utrolig viktig oppgave.
Vi må fortelle barna hva som er lov, og hva som ikke er lov.
De må læres opp til hva som er gode og vonde hemmeligheter.
Hvem forteller man vonde hemmelighet til?
Vi må gi barna ord og begreper slik at de lettere kan fortelle hva de opplever.
Tenk hvor ofte vi må gjenta beskjeder til barn. Det vet de fleste som jobber med barn, eller har barn selv. Ofte er det de samme beskjedene som blir gitt hver uke, kanskje hver dag;
«Innestemme!»
«Ikke løp inne!»
Dette viser at barn glemmer og at barn trenger repetisjon.
Barn trenger voksne som står der og viser vei, på en trygg og god måte, og som repeterer og minner dem på de riktige tingene.
Det er gode grunner til at man har regler for oppførsel på skolen og barnehagen, lærer barn å bruke innestemme, lærer barna opp til å ha en akseptabel sosial adferd osv. Men man ser at repetisjon må til for at barn skal lære.
Når 10 % av barn i Norge under 18 år utsettes for overgrep, så må undervisning, opplæring og repetisjon også gjelde dette temaet. Det er nødvendig å få inn dette temaet i hverdagen til barna. Det bør være naturlig å snakke om hva som er lov og ikke lov, lære barna gjennom repetisjon hva som er private områder på kroppen, og gi dem ord og begreper for vold og overgrep.
I vårt samfunn så tror og tenker mange at vi har blitt gode på temaet om vold og overgrep. Vi tror at barn har fått relevant opplæring over tid, og at de har blitt flinkere til å fortelle om overgrepene, fordi de har så god kunnskap om det. Men hvordan har utviklingen vært de siste 5-10 årene?
Sannheten er at siden 2018 har antall henvendelser til barnehusene sunket med 25%.
Barnehusene får henvendelser fra barnevernet eller politiet for å bistå dem i avhør og kartlegging av barn som kan ha blitt utsatt for overgrep.
Dere som jobber i barnehage og på SFO har en unik mulighet til å skape relasjoner med barna, og være en trygg voksen som viser interesse. For trygge voksne, snakker også om det som er vanskelig.
Fortell barna at du er der for de….
At du vil lytte…
Vis at du bryr deg…. igjen og igjen….
DU er en viktig omsorgsperson og du kan være «den ene» som bryr deg og viser vei, på en trygg og god måte.